Pengespilloven forklart: paragraf for paragraf

Hva er pengespilloven?

Lov om pengespill (pengespilloven), lov 18. mars 2022 nr. 12, trådte i kraft 1. januar 2023 og erstattet tre eldre lover: totalisatorloven fra 1927, pengespilloven fra 1992 og lotteriloven fra 1995, slik det står i pengespilloven § 38.¹ Datoen i lovens navn og datoen da den begynte å gjelde, er to forskjellige datoer.

Når det er snakk om en ny pengespillov, er det også et skille mellom selve loven og forskriften som hører til. Detaljene står i pengespillforskriften, som også trådte i kraft 1. januar 2023.⁴ For å lese detaljene i regelverket er det forskriften man må gå til, ikke bare lovteksten.

Loven forvaltes av Kultur- og likestillingsdepartementet, og den ble sist endret med virkning fra 1. januar 2025.¹

Hva er formålet med loven, og hva regnes som pengespill?

Paragraf 1 til 3 sier at loven skal forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte, og legge til rette for at overskuddet går til ikke-fortjenestebaserte formål. Loven gjelder «pengespill der deltakere mot en innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, og resultatet er helt eller delvis tilfeldig», og den gjelder blant annet for handlinger som er rettet mot det norske markedet. Formålet står i § 1, definisjonen av pengespill i § 2 og bestemmelsen om når loven gjelder i § 3.¹

For hva det betyr at et spill er rettet mot det norske markedet, viser Lotteritilsynet til forarbeidene i vedtaket om DNS-blokkering fra februar 2026. Der beskrives dette som at spillet er «tilrettelagt for spillere i Norge». Eksemplene som trekkes fram, er at spillet har norsk språk, bruker norsk valuta eller markedsføres i norske kanaler.⁵

Hva forbyr pengespilloven?

Uten tillatelse etter pengespilloven er det etter § 4 forbudt å tilby eller medvirke til å tilby pengespill rettet mot det norske markedet, mens §§ 5 til 7 tar for seg betalingsforbudet, markedsføring og aldersgrensen.¹

Etter § 5 er det forbudt å formidle betalinger ved innskudd til og utbetaling fra pengespill som ikke har nødvendig tillatelse. Ordlyden omfatter begge retninger: pengene som settes inn, og pengene som betales ut. Departementet kan også gi forskrift om dette forbudet.¹

For markedsføring setter § 6 første ledd en ramme for hvor langt den kan gå. Pengespill kan bare markedsføres så langt det er nødvendig for å informere om spilltilbudet og lede spillelysten til ansvarlige og trygge spilltilbud.¹

I § 7 står det at pengespill skal ha 18-årsgrense, og at det er forbudt å tilby pengespill på kreditt. Ingen av forbudene i §§ 4 til 7 retter seg mot den som deltar i spill, og straffebestemmelsen i § 37 gjelder ikke spilleren.¹

Hva betyr markedsføringsforbudet i § 6?

Markedsføringsforbudet rammer både dem som markedsfører pengespill uten norsk tillatelse og dem som medvirker til det.¹ Lotteritilsynet varslet i desember 2024 tvangsmulkt på 250 000 kroner per dag mot Tiergarten Marketing Ltd. (Schpell) fordi selskapet ikke hadde stanset ulovlig markedsføring.⁶

Det er § 6 andre ledd som inneholder dette forbudet. Samme ledd forbyr også å markedsføre pengespill mot mindreårige og å rette markedsføringen direkte mot dem som har reservert seg.¹

I informasjonsbrevet fra april 2023 skriver Lotteritilsynet at forbudet mot å medvirke til markedsføring kom med den nye loven, og at mange influensere sluttet å markedsføre på norsk etter dette.⁷ I mai 2025 ba Lotteritilsynet norske mediehus om å filtrere programmatisk reklame for ulovlige pengespill.⁸

For DNS-blokkering går det en annen grense, som Lotteritilsynet beskriver i vedtaket fra februar 2026: Tilsynet kan ikke pålegge blokkering av nettsteder som bare markedsfører pengespill. Adgangen gjelder nettsteder som selv tilbyr spill.⁵

Hvem har enerett etter §§ 10, 11 og 14?

Loven gir Norsk Tipping og Norsk Rikstoto enerett til pengespill som krever særlig offentlig kontroll, gjennom § 10 og tillatelsen til hestespill etter § 14. Alle partiene på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet uttalte i mars 2025 at enerettsmodellen er den foretrukne modellen.⁹

§ 10 knytter denne særlige offentlige kontrollen til tre forhold: Spillene har høye premier, høy omsetning eller høy risiko for å skape spilleproblemer. Det står «eller» mellom forholdene, så det er ikke et krav om at alle tre skal være til stede samtidig. På hestesiden omtaler lovteksten rettighetshaveren som «den som har tillatelse til å tilby pengespill på hest etter § 14».¹ Navnet på denne aktøren går fram av EFTA-domstolens sak E-8/23: Eneretten til hestespill er tildelt Stiftelsen Norsk Rikstoto.²

§ 11 har en egen bestemmelse om eierskapet: Norsk Tipping AS eies av staten, og aksjene kan ikke omsettes.¹

Hvordan håndheves loven?

Virkemidlene i §§ 32 til 37 er pålegg fra Lotteritilsynet om å rette ulovlige forhold eller få ulovlig virksomhet til å opphøre eller stenge, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og straff. Påleggene er regulert i § 32.¹

Etter § 33 kan tilsynet vedta tvangsmulkt for å sikre at et pålegg blir oppfylt. Mulkten kan også fastsettes på forhånd, men da må det være særlig grunn til å tro at nye brudd vil skje.¹ Lotteritilsynet presiserer at tvangsmulkt ikke er straff, og at den ikke er avhengig av skyld.¹⁰

For overtredelsesgebyr er vilkårene annerledes: Etter § 36 kan tilsynet ilegge gebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av blant annet § 4, § 5 og § 6 andre ledd, når overtredelsen er vesentlig eller gjentatt. Straffebestemmelsen i § 37 gjelder den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer § 4 eller § 6 andre ledd. Reaksjonen er bøter eller fengsel inntil ett år, mens grove overtredelser kan gi fengsel inntil tre år.¹

Klager på tilsynets vedtak går til Lotterinemnda (pengespilloven § 29), og klagefristen er tre uker.⁵¹⁰

Hva sier § 32 a om DNS-blokkering?

DNS-blokkering kom inn i loven etter at Stortinget i 2018 ba regjeringen innføre blokkering av nettsidene til uregulerte pengespillselskaper.¹¹ Lovendringen ble vedtatt 19. mars 2024.¹² Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stemte for, mens Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stemte imot.¹¹ Selve bestemmelsen, § 32 a, ble tilføyd ved lov 14. mai 2024 og trådte i kraft 1. januar 2025.¹

Hva tilsynet kan pålegge, står i første ledd, som Lotteritilsynet gjengir i vedtaket fra februar 2026: «Dersom et nettsted tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse etter § 4, kan Lotteritilsynet pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av nettstedet.» Det er internettilbyderne pålegget retter seg mot, mens vilkåret gjelder hva nettstedet tilbyr og hvilket marked tilbudet er rettet mot. Pålegget kan bare gis når hensynene bak det veier tyngre enn ulempene, og det skal oppheves på krav fra nettstedets innehaver når grunnlaget har falt bort.⁵

Ordningen er brukt til å blokkere til sammen 238 nettsteder: 57 i mars 2025, 47 i juni 2025 og 134 i februar 2026.³

Hva står i pengespillforskriften?

Pengespillforskriften fyller ut loven med tapsgrenser, bestemmelser om betalingsforbudet og de nye reglene om DNS-blokkering. Forskriften ble fastsatt 17. november 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023, men enkelte deler fikk virkning senere. Tapsgrensene står i § 26, som setter rammen hos Norsk Tipping: totalt høyst 20 000 kroner per spiller per måned.⁴ For nettkasinoet er grensen en annen. Etter pengespillforskriften § 27 er den maksimale tapsgrensen for KongKasino, Bingoria, E-flax og Yezz! til sammen 7 500 kroner per kalendermåned, og Kultur- og likestillingsministerens brev til Stortinget viser at Norsk Tipping selv bruker en grense på 5 000 kroner.⁴⁹

Betalingsforbudet er utfylt i §§ 96–98. Etter § 96 skal betalingsforetak stanse kjente transaksjoner til spill uten tillatelse. § 97 gir Lotteritilsynet adgang til å pålegge avvisning av bestemte kontonumre eller selskaper. I § 98 ligger plikten for foretakene til å undersøke transaksjoner til selskaper som tilsynet har varslet om.⁴⁷

En endringsforskrift av 8. september 2026 tilføyde en ny § 99a. Den har tittelen «Krav til internettilbydere ved DNS-blokkering og blokkeringsoversikt», og trådte i kraft samme dag.¹³

Fra lotteriloven til ny pengespillov i 2023

Veien til ny pengespillov 2023 gikk fra et regelverk fordelt på tre lover: totalisatorloven av 1927, pengespilloven av 1992 og lotteriloven av 1995.¹

Underveis kom også forskriften om forbud mot betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse. Den trådte i kraft 1. juni 2010.¹⁴

Så kom behandlingen av den nye loven på Stortinget. Familie- og kulturkomiteen avga innstillingen sin 15. februar 2022, i Innst. 163 L.¹⁵ Selve lovvedtaket kom 1. mars samme år, på grunnlag av regjeringens proposisjon Prop. 220 L (2020–2021).¹⁶

Om betalingsformidlingen bruker Lotteritilsynet en ganske konkret formulering. Tilsynet skriver at den nye loven og forskriften «medfører ikke store endringer» i betalingsformidlingsforbudet, men at de presiserer når transaksjoner skal stanses.⁷

Tidslinje 2010–2026

Hva betyr pengespilloven for deg som spiller?

Pengespilloven retter seg mot tilbydere, banker og markedsførere, ikke mot deg som spiller. Loven har ingen straffebestemmelse for den som deltar i spill.¹ Lotteritilsynet beskriver forholdet mellom spilleren og selskapet slik: «Det er ikke ulovlig å spille hos utenlandske spillselskaper, men selskapene har ikke tillatelse til å tilby spill i Norge.»¹⁷

Bankenes rolle er regulert særskilt, og bestemmelsen gjelder begge veier i betalingsløpet: Etter pengespilloven § 5 er det forbudt å formidle betalinger både ved innskudd til og utbetaling fra spill uten norsk tillatelse.¹