Enerettsmodellen: Norsk Tippings og Rikstotos enerett forklart

Hva er enerettsmodellen?

Enerettsmodellen er etter pengespilloven § 10 en ordning der Norsk Tipping og den som har tillatelse til å tilby pengespill på hest etter § 14, har enerett til spill som krever særlig offentlig kontroll på grunn av høye premier, høy omsetning eller høy risiko for å skape spilleproblemer.¹ Ifølge Lotteritilsynet er det bare Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og enkelte store landsdekkende lotterier som har lov til å tilby pengespill eller lotteri på nett i Norge, mens bingoaktører med tillatelse til fysisk bingohall også kan tilby hovedspillet sitt på internett.²

Så har loven en formålsbestemmelse, og den står i § 1. Her er det flere hensyn som er nevnt. Loven skal forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill. Den skal også sikre at spillene gjennomføres ansvarlig og trygt, og legge til rette for at overskuddet går til ikke-fortjenestebaserte formål.¹

For tilbud uten tillatelse er det § 4 som angir forbudet. Bestemmelsen omfatter både det å tilby pengespill og det å medvirke til at de tilbys. Uten tillatelse er begge deler forbudt når pengespillene er rettet mot det norske markedet.¹ Hva det betyr for deg som spiller, står i er utenlandske casino lovlig?

Hvem eier Norsk Tipping og Norsk Rikstoto?

Pengespilloven § 11 sier at Norsk Tipping AS eies av staten og at aksjene ikke kan omsettes, mens § 14 gir Kongen adgang til å tildele eneretten til å tilby pengespill på hest til en tilbyder som oppfyller bestemte krav.¹

For Norsk Tipping beskriver loven også hva selskapet skal legge til rette for, og hvordan driften skal innrettes. Selskapet skal legge til rette for ansvarlig spill og forebygge negative konsekvenser av pengespill. Det skal dessuten drives effektivt, slik at mest mulig av inntektene går til formålene. I styringen av selskapet kan departementet gi skriftlige instrukser om hvordan de lovbestemte formålene skal oppfylles. Denne adgangen gjelder også utenom generalforsamlingen.¹

For tilbyderen av hestespill stiller § 14 blant annet krav om at formålet skal være å legge til rette for ansvarlig spill og å støtte hestesporten.¹ Ifølge EFTA-domstolen er eneretten til hestespill tildelt Stiftelsen Norsk Rikstoto.⁴ Et tall for hvor mye som gikk til formålene fra Norsk Tipping, finner vi hos Lotteritilsynet: I 2024 var beløpet 8 038 millioner kroner, noe som utgjorde 79 prosent av netto omsetning.⁵

Hvilke rettssaker har prøvd enerettsmodellen?

EFTA-domstolen avviste ESAs søksmål mot Norge, mens Høyesterett enstemmig stadfestet at staten ble frifunnet, i sakene om enerett på spilleautomater fra 2007.⁶⁸ Samme år kom den rådgivende uttalelsen i Ladbrokes-saken, som tok opp vilkårene for slike begrensninger.⁷

I sak E-1/06 hadde EFTAs overvåkningsorgan ESA gått til sak mot Norge på grunn av lovendringen av 29. august 2003. Den ga Norsk Tipping enerett til å drive spilleautomater. EFTA-domstolens avgjørelse kom 14. mars 2007. I vurderingen la domstolen til grunn at en monopolist under effektiv offentlig kontroll med rimelighet kan antas å ivareta hensynet til å bekjempe spilleavhengighet bedre enn kommersielle aktører.⁶

Så kom sak E-3/06 Ladbrokes. Her ga EFTA-domstolen en rådgivende uttalelse til Oslo tingrett 30. mai 2007. Domstolen sa at slik lovgivning må forfølge legitime formål, som å bekjempe spilleavhengighet. Den må også gjøre dette på en egnet og konsistent måte, og begrensningene må ikke gå lenger enn nødvendig. Finansiering av gode formål kan etter uttalelsen ikke være den reelle begrunnelsen for ordningen, bare en sidevirkning.⁷

EFTA-domstolen uttalte også at dersom eneretten er en lovlig restriksjon, kan norske myndigheter forby både tilbud og markedsføring av pengespill fra utlandet, selv om spillene er lovlige i hjemstaten.⁷ Høyesteretts avgjørelse hadde saksnummer HR-2007-01144-A, gjaldt søksmålet automatbransjen hadde anlagt mot Norsk Tippings enerett på automater, og ble avsagt 26. juni 2007.⁸

Hvordan endte Trannel-saken?

Oslo tingrett frifant staten 20. juni 2022, mens Borgarting lagmannsrett forkastet Trannels anke 1. juni 2023 i saken mellom Kindred-selskapet og staten.⁹¹⁰ Trannel International eies av Kindred Group, er registrert på Malta og har ikke norsk tillatelse til å tilby pengespill, ifølge Oslo tingrett.⁹ Det konkrete vedtaket saken gjaldt, var Lotteritilsynets vedtak av 5. april 2019. Borgarting lagmannsrett beskriver dette som et pålegg til Trannel om å stanse pengespilltilbudet i Norge.¹⁰

For Oslo tingrett var vurderingen at både enerettsmodellen og vedtaket var begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Retten kom også til at modellen og vedtaket var egnet og konsistent. I tingrettens dom ble Trannel pålagt å betale 688 000 kroner i sakskostnader.⁹

Da saken kom til Borgarting lagmannsrett, vurderte retten forholdet til EØS-avtalen artikkel 36. Konklusjonen der var at verken enerettsmodellen i seg selv eller praktiseringen av den på vedtakstidspunktet var i strid med denne bestemmelsen. Sakskostnadene Trannel måtte betale etter behandlingen i lagmannsretten, var 739 200 kroner.¹⁰ Et annet punkt i begrunnelsen var spørsmålet om et begrenset privat restmarked ved siden av enerettsmodellen. Oslo tingrett viste her til uttalelsen i E-3/06 (avsnitt 75) om at et slikt begrenset privat restmarked ikke svekker enerettsmodellen.⁹

Hva mener partiene om enerettsmodellen?

Stortingsflertallet foretrekker enerettsmodellen med Norsk Tipping og Rikstoto for å ivareta hovedmålet i norsk pengespillpolitikk,¹¹ mens FrP i programmet for 2025–2029 ønsker å oppheve den og innføre en lisensmodell for sports- og underholdningsspill på lik linje med nabolandene,¹² og kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery sa i muntlig spørretime i 2026 at «enerettsmodellen beskyttes».¹³

Flertallets standpunkt ble uttrykt i mars 2025, i Innst. 152 S fra Stortinget. Alle partiene unntatt Fremskrittspartiet sto bak dette.¹¹ For FrPs del er det partiets eget program som beskriver alternativet, og programperioden er de fire årene fra 2025 til 2029. Fremskrittspartiet vil også vurdere felles spillestans på tvers av tilbydere.¹² Jafferys formulering kom 7. januar 2026, som svar i den muntlige spørretimen på Stortinget.¹³

Nettpoker hos Norsk Tipping kom opp i et eget skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal fra FrP. Det spørsmålet gjaldt høringsnotatet, og svaret kom senere samme år enn uttalelsen i den muntlige spørretimen. I svaret til Hjemdal 19. august 2026 opplyste Jaffery at høringsnotatet var i sluttfasen og skulle sendes på høring innen kort tid.¹⁴

Hvilke tapsgrenser gjelder hos Norsk Tipping?

Etter pengespillforskriften § 26 er den totale tapsgrensen hos Norsk Tipping maksimalt 20 000 kroner per måned per spiller,³ mens Norsk Tipping selv setter grensen for nettbaserte kasinospill til 5 000 kroner per kalendermåned, opplyser Kultur- og likestillingsministeren. For disse kasinospillene er maksimumsgrensen i selve forskriften 7 500 kroner per kalendermåned.¹¹

Så er det en egen totalgrense for de yngste voksne spillerne. Kultur- og likestillingsministeren opplyser at Norsk Tipping selv har valgt en maksimal totalgrense på 2 000 kroner i måneden for spillere mellom 18 og 20 år.¹¹ Hos tilbyderen av hestespill er tapsgrensen maksimalt 20 000 kroner per kalendermåned, rullerende over tre måneder.³

Et annet punkt gjelder pausen under spill på KongKasino. Her vedtok Lotteritilsynet 11. juni 2026 en tvangsmulkt mot Norsk Tipping, knyttet til at en obligatorisk pause skal være på plass. Pausen skal vare i 15 minutter etter én times spill. Ifølge Lotteritilsynet er fristen for å få dette på plass 15. november 2026. Dersom pausen ikke er på plass innen denne fristen, er den vedtatte tvangsmulkten på 15 000 kroner per dag fra 16. november 2026.¹⁵