Hva sier den nye § 99a?
Den nye § 99a stiller sju krav til landingssiden som internettilbyderne viser ved DNS-blokkering. Hos Lovdata står bestemmelsen med overskriften «Krav til internettilbydere ved DNS-blokkering og blokkeringsoversikt». Den er en del av forskrift 8. september 2026 nr. 1749, som endrer pengespillforskriften. Endringsforskriften er fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet med hjemmel i pengespilloven § 22 og § 32a, og trådte i kraft straks.1
Bestemmelsen sier både hvilken informasjon som skal stå på landingssiden, og hvordan siden skal være utformet. Landingssiden som internettilbyderen drifter, skal oppgi kontaktinformasjon til Lotteritilsynet for henvendelser om blokkeringen. På den samme siden skal det også stå kontaktinformasjon til Hjelpelinjen.1
Landingssiden skal informere om at blokkeringen omfatter nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten å ha tillatelse. For utformingen angir bestemmelsen at landingssiden ikke skal inneholde aktive lenker. Et annet krav gjelder informasjonskapsler: Landingssiden skal ikke bruke dem.1 Hele ordningen er forklart på siden om DNS-blokkering.
| Bokstav | Krav til landingssiden |
|---|---|
| a | Oppgi kontaktinformasjon til Lotteritilsynet for henvendelser om blokkeringen |
| b | Informere om at blokkeringen gjelder nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten å ha tillatelse |
| c | Informere om at internettilbyderen ikke lagrer personopplysninger om brukere utover det som er strengt nødvendig for teknisk drift |
| d | Informere om at slike opplysninger behandles etter ekomloven § 3-10 og slettes når de ikke lenger trengs |
| e | Ikke inneholde aktive lenker |
| f | Ikke bruke informasjonskapsler |
| g | Oppgi kontaktinformasjon til Hjelpelinjen |
Gjengitt i kortform fra pengespillforskriften § 99a.1
Hva betyr regelen for personvernet?
Pengespillforskriften § 99a krever at landingssiden informerer om at internettilbyderen ikke lagrer personopplysninger utover det som er strengt nødvendig for teknisk drift av landingssiden, og offentlige myndigheter skal ikke samle inn personopplysninger om brukeres forsøk på å oppsøke blokkerte nettsteder, slik det står hos Lovdata.1 For opplysningene som er nødvendige for driften, viser § 99a til kravene i ekomloven § 3-10 for behandlingen, og opplysningene skal slettes så snart de ikke lenger er nødvendige for formålet.1
Et eget hensyn gjelder vurderingen av om en internettilbyder skal få pålegg om DNS-blokkering. Etter § 99a andre ledd skal hensynene som taler for et slikt pålegg, avveies mot hensynene som taler imot. Informasjonsfrihet er uttrykkelig nevnt som ett av hensynene, og bestemmelsen krever også at personvernet skal ivaretas når et pålegg vurderes.1
Hvorfor kommer forskriften nå?
DNS-blokkering har vært i bruk siden 2025 uten egen forskrift fra departementet etter § 32 a fjerde ledd, slik Lotteritilsynet beskriver i vedtaket 19. februar 2026. Fram til nå har tilsynet selv fastsatt innholdet på landingssiden i sine vedtak.2 Selve hjemmelen står i pengespilloven § 32 a, som trådte i kraft 1. januar 2025. Bestemmelsen gir Lotteritilsynet adgang til å pålegge internettilbydere DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse.3 Det er internettilbyderne pålegget retter seg mot, mens vilkåret gjelder tilbudet på nettstedene.
Teksten som møter brukeren på landingssiden, sier blant annet «Du har ikke gjort noe ulovlig ved å søke opp nettstedet».2 Tallene fra Lotteritilsynet viser at 238 nettsteder er blokkert gjennom tre vedtak: 57 nettsteder i vedtaket 24. mars 2025, 47 i vedtaket 12. juni samme år og 134 i vedtaket fra februar 2026.4
Hva sto på landingssiden før forskriften?
Før 8. september var det Lotteritilsynets vedtak som bestemte teksten på landingssiden, mens forskriften nå legger til egne krav til hva som skal stå der. Det rettslige grunnlaget er pengespilloven § 32 a, slik Lotteritilsynet gjengir bestemmelsen i vedtaket sitt fra 19. februar 2026. Der står det at et pålegg om DNS-blokkering kan fastsette både innholdet og formen på landingssiden som internettilbyderne drifter.2
I vedtaket bestemte Lotteritilsynet at siden skal opplyse om at nettstedet er blokkert av norske myndigheter fordi det inneholder pengespill som er ulovlige i Norge. Lotteritilsynet fastsatte også at landingssiden ikke skal ha aktive lenker eller informasjonskapsler.2
Kravene står nå i selve forskriften, og blant de nye punktene i § 99a er at siden skal oppgi kontaktinformasjon til Lotteritilsynet og til Hjelpelinjen.1
Hva betyr endringen for internettilbyderne?
Internettilbyderne får faste krav i forskriften, mens selve påleggene fortsatt kommer som vedtak fra Lotteritilsynet. Tilsynet beskriver blokkeringsvedtakene som felles pålegg til alle nasjonale internettilbydere som står på listen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom. I februar 2026 fikk internettilbyderne frist til 26. februar med å gjennomføre blokkeringen, en uke etter at vedtaket ble fattet.2
For å gi pålegg må hensynene som taler for blokkering, veie tyngre enn ulempene. Den samme bestemmelsen sier at pålegget skal oppheves når grunnlaget for det faller bort, dersom nettstedets innehaver krever det. Klager over tilsynets vedtak går til Lotterinemnda.2
Hva skjer videre med blokkeringslisten?
Etter § 99a tredje ledd får Lotteritilsynet nå plikt til å føre og offentliggjøre en blokkeringsoversikt med grunnlaget for blokkeringen.1 Den samlede listen finnes allerede: Lotteritilsynet publiserer den som en CSV-fil, sist oppdatert per februar 2026, og tilsynet sendte i september 2026 varsel om blokkering av 62 nye nettsteder.4
Samme endringsforskrift endret også § 36. Der er kringkastere med konsesjon for lokalradio eller lokalfjernsyn tatt inn som ny bokstav d, med vilkår om blant annet at overskuddet bare skal gå til stasjonen tillatelsen gjelder.1
«Lotteritilsynet skal føre og offentliggjøre en oversikt over blokkerte nettsteder og grunnlaget for blokkeringen.»
Pengespillforskriften § 99a tredje ledd1