D&D på norsk: slik spiller du Dungeons & Dragons

Finnes Dungeons and Dragons på norsk?

Kort svar: ikke som offisiell bok. Dagens grunnbøker – Player's Handbook, Dungeon Master's Guide og Monster Manual – kommer på engelsk og noen andre store språk, men ikke på norsk. Det stopper likevel ingen. De fleste norske grupper leser reglene på engelsk og spiller på norsk. Spillederen beskriver, spillerne svarer, og terningene bryr seg ikke om språket.

Det som skaper hodebry, er ordene. Engelske faguttrykk som saving throw og armor class dukker opp hele tiden, og spillet går raskere når alle bruker de samme norske ordene. Derfor har jeg laget en ordliste lenger ned som gir gruppen et felles ordforråd. Et gratis utdrag av grunnreglene ligger dessuten åpent på nett på engelsk, og det holder lenge for de første spillkveldene.

Hvordan vinner man i D&D?

Ingen vinner over de andre, og det er nettopp det som gjør spillet så annerledes. D&D er et samarbeidsspill der gruppen sammen prøver å komme seg gjennom et eventyr: redde en landsby, finne en skatt eller stoppe en drage. Spillederen styrer verden og alle figurene spillerne møter, men er ikke en motstander som skal slå dem. Underveis samler figurene erfaring og stiger i nivå, fra nivå 1 til nivå 20. Et eventyr kan vare én kveld, mens en lengre kampanje kan gå over måneder.

Dette trenger du

• En spilleder (Dungeon Master) og vanligvis tre til fem spillere.
• Et terningsett: d4, d6, d8, d10, d12 og d20. To d10 brukes som prosentterning (d100).
• Et figurark per spiller, blyant og viskelær.
• Reglene. Player's Handbook holder for spillerne, mens spillederen har god nytte av Dungeon Master's Guide og Monster Manual.
• Gjerne et rutenett, et kart eller noen figurer. Fantasien alene holder også.

Slik lager du en figur

1. Velg klasse. Klassen avgjør hva figuren er god til: kriger (fighter), trollmann (wizard), tyv (rogue), prest (cleric) og flere.
2. Velg bakgrunn og folk. Bakgrunnen forteller hva figuren drev med før eventyret. Folket, som het rase i eldre utgaver, kan for eksempel være menneske, alv, dverg eller halvling.
3. Fordel evneverdiene. Det er seks evner: styrke, smidighet, utholdenhet, intelligens, visdom og karisma. En enkel metode er standardrekken 15, 14, 13, 12, 10 og 8. Modifikatoren regnes ut som verdien minus 10, delt på 2 og rundet ned. En verdi på 15 gir altså +2, og 8 gir −1.
4. Fyll ut resten. Treffpunkter, rustningsklasse, ferdigheter, utstyr og eventuelle trylleformler står beskrevet i klassen og bakgrunnen du valgte.

Grunnregelen: d20 mot vanskegrad

Lærer du bare én regel, bør det være denne. Når utfallet er usikkert, kaster du d20, legger til riktig modifikator og sammenligner med et måltall. Når du målet eller høyere, lykkes du. Det finnes tre typer slike kast:

• Evnesjekk: klatre, overtale, lete etter feller. Måltallet er en vanskegrad som spillederen setter: 10 er lett, 15 middels og 20 vanskelig.
• Angrepskast: Måltallet er motstanderens rustningsklasse.
• Redningskast: Du prøver å motstå noe, for eksempel gift, en felle eller en trylleformel.

Er figuren trent i det den gjør, legger du også til ferdighetsbonusen, som er +2 på de første nivåene. Har du fordel, kaster du to d20 og bruker den høyeste. Har du ulempe, bruker du den laveste. Fordel og ulempe hoper seg ikke opp, og har du begge samtidig, opphever de hverandre.

En naturlig 20 på et angrepskast treffer alltid og er et kritisk treff: Skadeterningene kastes to ganger. En naturlig 1 på et angrepskast bommer alltid.

En kamprunde steg for steg

1. Initiativ. Alle kaster d20 pluss smidighetsmodifikatoren. Høyest resultat handler først.
2. Bevegelse. På din tur kan du flytte deg opp til farten din, ofte 30 fot, altså rundt 9 meter.
3. Handling. Du gjør én handling, for eksempel angripe, kaste en trylleformel, løpe ekstra langt eller hjelpe en annen.
4. Bonushandling og reaksjon. Noen evner gir en bonushandling i tillegg. Hver runde har du også én reaksjon, for eksempel et angrep mot en fiende som forlater nærkampen med deg.
5. Skade. Treffer du, kaster du skadeterningen for våpenet, for eksempel d8 for et langsverd, og trekker skaden fra motstanderens treffpunkter.

Når alle har hatt sin tur, starter en ny runde. En runde tilsvarer omtrent seks sekunder i spillverdenen.

Faller en figur til 0 treffpunkter, blir den bevisstløs og kaster dødsredningskast på hver tur: 10 eller mer er en suksess, 9 eller mindre er et nederlag. Tre suksesser betyr at figuren stabiliseres, tre nederlag betyr at den dør. En naturlig 20 gir figuren 1 treffpunkt tilbake, og en naturlig 1 teller som to nederlag.

Ordliste: engelske begreper på norsk

Vanlige feil for nye grupper

• Å lese hele regelboka før første kveld. Start med grunnregelen og kamprunden. Resten lærer dere underveis.
• Å glemme modifikatoren. Terningen alene er sjelden hele resultatet. Legg alltid til evnemodifikator og eventuell ferdighetsbonus.
• Å bruke fordel to ganger. Uansett hvor mange fordeler du har, kaster du bare to terninger.
• Å se på spillederen som motstander. Spillederen skal gi gruppen utfordringer og en god historie, ikke vinne.
• Å veksle mellom norske og engelske ord. Bli enige om én ordliste, ellers blir det fort rot.

Tips for å spille D&D på norsk

Mitt beste tips er å ta en egen oppstartskveld før selve eventyret. Snakk om hva slags historie dere vil ha, hvor mye kamp og hvor mye prat, og hvilke husregler som gjelder. Husregler er helt vanlige i D&D, så lenge hele gruppen er enig.

Lag gjerne et norsk figurark med de samme ordene som i ordlisten. Navn på trylleformler og monstre kan godt stå på engelsk, så er de lette å slå opp i bøkene. Og hold første eventyr kort: Én kveld, ett tydelig mål og et par kamper er nok til å lære spillet.

Liker dere fantasy, men vil ha noe kortere? Da er kortspillet Munchkin en morsom parodi på nettopp grottevandring og monsterjakt. For strategi rundt bordet passer reglene for Catan eller Risk om verdensherredømmet, og yngre spillere kan starte med Pokémon-kortspillets regler. Flere spill finner du i oversikten over spilleregler.